Den avsatte politimannen Thorkild Aske slipper ut fra Stavanger fengsel. Han går til Nav–kontoret i Klubbgata, der forbipasserende kan se ned på de jobbløse. En bekymret mor ber Aske reise til et nedlagt fyr i Nord–Norge, for å finne hennes bortkomne sønn. Høststormene herjer, det er årstiden da draugen seiler høyt på bølgekammene. Men Aske er ikke alene på fyret. Går døde menn i land?
Thorkild Aske er en litt stakkarslig helt, full av piller og psykiatri. Aske prøver å mane fram kvinnen han mistet – Frei – gjennom kaffetrakter, radio og en dæsj av parfymen hennes. Drømmekvinnen omkom da vår mann kjørte bil i GHB–rus. Oppe i det høye nord møter Aske en klarsynt kvinne, klar for "Åndenes makt". De to finner sammen i en heftig seanse. Jeg synes det er litt rart at en rasjonell politimann ukritisk sluker både krystallterapi og åndemaning. Men for all del, den overnaturlige mystikken er noe av det beste med "Jeg skal savne deg i morgen".
Heine Bakkeid ble født i Kvæfjord 1974, og studerte i Stavanger. Dette er hans første krim. Bakkeid langer ut språklige mageslag som dette: "Håret ligner en mislykket reirkonstruksjon fra et fuglepar som bare ikke bryr seg lenger, og skjeggstubbene stikker ut fra den gustne ansiktshuden som en dypvannsfisk."
Men andre ganger blir språket nesten ukebladnovelleaktig, når hovedpersonen "hulker", "gisper" og ser ildsprutende drager på himmelen. Bakkeid har også inkludert noen lange forelesninger om politimetoder i et byråkratisk språk. Kanskje politimenn og patologer snakker sånn, men kjedelig er det.
Forfatteren får til noen skikkelig slående scener når Thorkild forsøker selvmord med piller og vodka – han våkner drivende på en søppeløy langt til havs. Bare en liten ørnunge holder ham med selskap, før redningsmennene kommer. Fra da av ruller boken av gårde i frydefull actionoverdådighet. Aske blir mistenkt for mord, og må for siste gang ut til det forbannede fyret, der ondskapens krefter raser i havråket.