Bøkene hans selger i millioner over hele verden, på en rekke språk. I tillegg er han en meget produktiv mann, med stadig nye titler på beddingen. Dette må bety at han allerede er rikere enn Krøsus, men dette har tydeligvis ikke fått ham til å ligge mer på latsiden.
Coben har sammenliknet bokskrivingen med å stadig være gravid. En gang hvert år presser en ny bok seg ut. Samtlige av de siste åtte nyfødte bøkene hans har gått rett inn på første plass på New York Times' bestsellerliste.
Bøkene til Coben er alle sammen bygget opp noenlunde på samme måten. Han har funnet sin form, slik mange andre store krimforfattere har gjort før ham. Cobens materiale er den amerikanske middelklassen, oftest i hjemstaten New Jersey eller deromkring. En hemmelighet fra fortiden dukker opp, en eller annen brist i idyllen, og dermed vikles hovedpersonen inn i et eller annet djevelsk plott der han eller hun ender opp med å kjempe for sitt eget liv.
Til tross for suksessen har Coben holdt fast på røttene sine i den amerikanske middelklassen. Han bor fortsatt i forstedene med sin kone barnelegen og sine fire barn. Han har riktig nok også en leilighet på Manhattan. Og mange vil sikkert forbauses over å høre at han var en nær venn av David Foster Wallace, den anerkjente amerikanske forfatteren som tok sitt eget liv i 2008. — David leste bøkene mine, og han ga aldri uttrykk for at han så ned på dem fordi jeg skriver krim og han skrev kritikerrost, intellektuell skjønnlitteratur, sa Coben nylig i et intervju.
I årets bok er det familiefar og advokat Adam Price som får sitt livs overraskelse da en komplett ukjent forteller ham at hans vakre kone bærer på en hemmelighet. Hun har latt som om hun var gravid og deretter mistet barnet. Dette gir startskuddet til et par temmelig kjipe uker i livet til advokat Price og hans familie.
På snedig vis kombinerer Coben thriller-formatet med en nærstudie av en mann i 40-årskrise, en mann som opplever at ekteskapet har blitt mer rutine enn spenning og lidenskap, som opplever at han ikke klarer å kommunisere med tenåringsbarna sine, som ikke helt skjønner hva kona hans driver på med. Slike grep for å skape gjenkjennelse hos leserne er det flust av hos Coben, og de fleste av dem fungerer like godt oversatt til norske forhold.
Coben viser også at han følger med i tiden. De to siste romanene hans, for eksempel, inneholder også en tydelig advarsel mot de elektroniske sporene vi alle etterlater oss på internettet. Hvem vet hva vi kan bli viklet inn i, og hva folk med onde hensikter kan finne ut om oss, på grunnlag av det vi driver med på nettet? Edward Snowden har avslørt hva myndighetene vet om oss, men hva med de mer privatpraktiserende snokerne i nettets mørkeste kroker?
Håndverkeren Coben kjører stødig av gårde som en svær, komfortabel amerikansk SUV, men med akkurat nok hestekrefter under panseret til å kunne foreta bråe svinger og raske forbikjøringer når det er nødvendig. Han later ikke som om han finner opp kruttet, og det trenger han heller ikke. Dette er solide saker fra en forteller som har funnet sin form. Denne er ikke så god som "Tell no one" eller "Missing you", muligens. Men likevel.