Vår litt slitne advokat-helt fra Tønsberg, Svend Foyn, gjør en avgjort hederlig innsats i sin 15. bok. Det skader ikke å ha lest noen av de foregående Foyn-bøkene, men "Et hardt slag" står helt fint på egne bein.
Særlig mye heder, berømmelse og økonomisk suksess er ellers ikke blitt Foyn til del gjennom alle disse bøkene og vandringene gjennom Vestfolds forbløffende svarte bakside. Men han prøver da så godt han kan å være en god far for datteren og ellers å være en anstendig samfunnsborger.
Det er datteren Mari som blir sentral i denne krimromanen som ikke begrenser seg til Vestfold. Foyn er en trofast gjenganger på flyplassen på Torp. Etter en pang-artet opptakt på selve nasjonaldagen der 17. mai-taleren blir skutt og drept, springer handlingen videre via Berlin til Buenos Aires og Oslo.
Foyn gir seg i kast med å rulle opp hvem som stod bak attentatet på Torget i Tønsberg, men enda viktigere er kanskje spørsmålet om hvorfor. Underveis forsvinner datterens kjæreste sporløst i Berlin. Noen synes også å være på jakt etter Mari selv.
Henger de forskjellige trådene sammen? Absolutt. Siden jeg har lest litt for mange bøker om seriemordere og ønsker hjertelig velkommen andre vrier på krimplottet, er Mehlum et velkomment tilskudd. Selv om ekstremister og mulige terrorister er snublende nær å overta plassen som Hannibal "the Cannibal" Lecter ryddet så effektivt på 1980-tallet og utover.
"Et hardt slag" er utvilsomt inspirert av virkelige krimhendelser som Monica-saken i Bergen og nå i nyere tid den mye omdiskuterte Erik Jensen. Uortodoks purk eller regelrett skurk? Jensen speiles i Foyns mange-årige og karismatiske venn i politiet. Mehlum har sin fasit – som jeg forøvrig overhodet ikke kjøper.