Få evner som kritikerroste og flere ganger prisbelønte Gro Dahle (f. 1962, deb. 1987) å se verden gjennom et barns øyne. I novellesamlingen "Amerika" er synsvinkelen lagt til Åse, som vi i løpet av boken følger fra hun er seks år gammel til hun er i tenårene.
De tyve novellene henger nøye sammen og skildrer alle en familie på tre: far, mor og Åse. Slik sett kunne boken like gjerne ha fått merkelappen roman. Tapet av en sønn og bror preger dem og henger sorgtungt over den lille familien. Dette er det store, gjennomgående smertepunktet i boken og den direkte foranledning til at familien på farens initiativ flytter til Amerika. Her forsøker de hver på sitt vis å hanskes med en uhåndterlig sorg. For faren er Amerika selve drømmen, verdens beste land, der alt er mulig. Amerika representerer en ny begynnelse. Det amerikanske samfunnet med gule skolebusser, søtpoteter til middag, mangel på grantrær, utflukter til Everglades og naboer som sover med våpen på nattbordet, danner rammen for en hverdag som likevel preges av sorg og spenning, vonde tanker og knuter overalt i kroppen.
Faren er innadvendt og fåmælt, med mindre det dreier seg om fakta om verden, som han er full av. Moren brygger på en depresjon. Åse fanger opp enhver sinnsstemning og går konstant bekymret. Innimellom tar raseriet overhånd, eller hun kan plutselig begynne å gråte, tilsynelatende uten grunn. Hun bekymrer seg for at Golfstrømmen skal snu og sjekker om natten at hennes sovende foreldre puster som de skal. Hun føler seg fremmed, ensom og annerledes, og får navnet Samantha for å passe bedre inn. Familien tilegner seg nabolagets skikker, feirer jul på amerikansk vis og forsøker å tilpasse seg livet i det nye landet, men lengter hele tiden hjem til Norge.
Men her er også vennskap og forelskelser, og øyeblikk av ømhet og varme. Minner og misforståelser, sorg og bekymring er troverdig, inderlig og underliggjørende skildret, og gjennom barnets perspektiv gjenoppdager den voksne leseren verden sammen med Åse.