Mange har ventet på denne oppfølgeren til bestselgeren "Et helt halvt år", som skildret møtet mellom den unge Lou fra arbeiderklassen og den velutdannede og privilegerte Will, uhelbredelig bundet til rullestolen etter en ulykke. Sentralt stod det problematiske ved assistert selvmord, men hovedårsaken til bokens suksess var nok Lous og Wills ulykkelige kjærlighetshistorie. Selv om rammen rundt fortellingen var uvanlig, var dette på mange måter en tradisjonell make-over-fortelling, der både Lou og Wills prosjekt var å endre den andre: Lou ønsket å bevise at hennes kjærlighet var nok til å transformere Will og velge livet, mens hans endringsprosjekt var å gi Lous liv en ny retning gjennom utdanning og utvikling.
"Etter deg" skildrer Lous liv i kjølvannet av Wills død, og sorgen er åpenbar. Men den skyldes like mye den identitetskonflikten hun opplever etter Wills forsøk på å tvinge henne ut på en klassereise, som tapet av ham. Dette blir tydelig når Lou i åpningskapittelet raser: ”Du ga meg ikke noe jævla liv. Du ødela bare det livet jeg hadde”. Lou har fått endrede materielle rammevilkår gjennom Wills testamente, men disse kommer med forpliktelser, og hun må forsøke å navigere i et liv hun ikke kjenner. Lou slutter å ha omsorg for seg selv, og hun svikter både sine egne idealer og løftene til Will. Også omsorgssvikt fra foreldre står sentralt, og som i "Et helt halvt år" tematiseres klasse og klassemotsetninger, så vel som hvilke valg kvinner kan og bør ta. Og selvsagt får vi en rikelig dose romantiske forviklinger.
Det er all grunn til å tro at begeistrede Moyes-lesere vil sette pris på denne oppfølgeren, selv om det til tider kan være vanskelig å se forbi de (melo)dramatiske grepene som tas. Det blir mange nær døden-opplevelser og uventede og livsendrende møter på kort tid, men leseren beholder likevel en interesse for karakterene som gjør at man tilgir og blar om til neste side for å finne ut hvordan det går med dem.