I år er det tretti år siden Pål Gerhard Olsen (1959) debuterte som forfatter. Han har utgitt både romaner og skuespill, krim, barne— og ungdomsbøker. Om det en sjelden gang skulle gå et år uten en Olsen-utgivelse, tar han det igjen med et par titler det neste, slik at hans samlede verk har passert tretti titler.
Årets spennende roman er en velturnert, kompleks og finurlig konstruksjon som tjener forfatteren til ære og som krever leserens vedvarende oppmerksomhet for å henge med. Etter en åpningssekvens i Bergen, utspiller den første avdelingen (av tre; den er på 170 sider) seg i Kraftbygda ved Glomma, og kulminerer i det grusomme dødsfallet til fjortenåringen Håvard tidlig på morgenen 17. mai 1981. Da har Olsen systematisk og ryddig – inniblant vel sakteflytende – presentert, individualisert og til dels mystifisert et digert persongalleri på 25-30 mennesker. Resten av boken kan leses som rein krim-spenning med hele registeret av tilhørende komponenter: Hvem drepte Håvard, hvordan og hvorfor? Og den fungerer fint slik.
Men den inneholder større spenninger enn kriminalgåtens, og det skal gå tretti år før alt oppklares. Det skjer i forbindelse med gravferden til en av Håvards venninner, politikersuksessen Mona, som har dødd oppspist av kreft, men ikke før hun har fått fortalt sin versjon av barn- og ungdomshistorien sin til en av de andre karakterene. Så samles da de gamle vennene med sine mer enn halvlevde liv bak seg, ikke lenger gutter og jenter, foreldre, lærer, venner og fiender fra den gangen.
Og siden alt og alle henger sammen med alt og alle i Pål Gerhard Olsens romanverden, gjelder det å holde tungen beint i munnen når mordgåten løses med fynd og klem, i en roman som handler om så meget mer og annet enn et bestialsk drap: om religiøs lengsel og fortrengninger, om lengsel etter tilhørighet, om savnet av foreldre, av søsken, om ungdommens kjærlighetslengt, higen - og forskuslete liv (sågar med innlagt spionasjevirksomhet for fienden i den kalde krigens dager).
LES OGSÅ: