Etter å ha fått Tarjei Vesaas` debutantpris for romanen Null er Gine Cornelia Pedersen tilbake med en ny roman med det ubestemmelige navnet "Kjærlighetshistorie eller utenom og hjem eller Et epos". Her møter vi kjæresteparet Pedro og Solveig, som forteller deres historie fra hvert sitt perspektiv, om hvordan de møttes og hva som skjer når Pedro trenger pause fra alt og drar for å finne seg selv.
Også i denne romanen er intensiteten høy. Ved hjelp av linjeskift ser teksten ut som dikt, og fordi det i liten grad er brukt tegnsetting blir det ikke rom for å trekke pusten, ikke rom for pauser i tekstene. Dette gir et driv i romanen som står til handlingen. Solveig og Pedro er inne i en heftig fase i livet, med blant annet forelskelse og begynnelse på voksenlivet, og formen på fortellingen bidrar til at deres fortelling oppleves sterkere på leseren.
Peer Gynt er en referanse som går igjen som et ekko i hele romanen. Pedro kan leses som en moderne Peer med samme trang for å bryte ut, se verden og finne seg selv, med de samme lastene og den samme skjebnen. Solveig er også lik Peer Gynts Solveig. Men som så ofte med litterære referanser, blir hensikten med det ikke like tydelig. Denne leseren forstår ikke hva vi skal med referansene mot Peer Gynt, og det virker nesten forstyrrende.
Til tross for denne forstyrrende referansen er det mye fint med denne romanen. Pedersen skildrer godt det å være i et problematisk kjærlighetsforhold: "jeg sov mer før jeg elska deg / åffer skal man være sammen når man bare / lurer på ting / og bekymrer seg for ting / og blir lei seg for ting / åffer ikke være aleine da / det verste er å være aleine når man egentlig / er i lag med noen." Før Pedro var Solveig bare ei jente som hadde det greit, men så kom Pedro og etter det knyttes alle følelser til ham, og Solveigs opplevelse av dette er godt skrevet. Et forhold fører med seg mange typer følelser, og denne kompleksiteten griper Gine Cornelia Pedersen i denne fine, rare andreboka.