Aftenbladets Harald Birkevold skrev en gang i høst i en Facebook-melding: "Har vært på fisketur, men fikk heldigvis ingenting." Litt sånn er det også med personene i Per Schreiners (f. 1965) "Min fars fem bad".
Schreiner er nok for mange kjent som manusforfatter bak filmen "Den brysomme mannen" (2006) og medforfatter av tv-serien "Kampen for tilværelsen", og en særegen blanding av melankolsk alvor og absurd humor preger også hans skjønnlitterære debut.
Samlingen består av 14 tekster, som både stilistisk og tematisk er nokså like hverandre. Det er fristende å betegne det som en krysning av Kjell Askildsen og Odd Børretzen. Det handler om det hverdagslige og rutinepregede: "Jeg gikk tidlig på jobb, selv om ingen forventet det. Først ved sekstiden dro jeg hjem med god samvittighet, selv om jeg ikke hadde gjort stort" (s. 113). Det handler om vaner og uvaner, om de små og litt større løgnene, om forholdet mellom ektefeller, foreldre og barn, sønner, døtre og ekskoner, og den ofte kolossale avstanden mellom dem. "Da vi møttes, gikk hun på tunge smertestillende på grunn av en kraftig senebetennelse. Fjorten dager etter sluttet hun med pillene. Det var først da jeg oppdaget at hun var et nervøst menneske" (s. 9). Her er en demensrammet far som ikke gjenkjenner sine barn, og en tilsynelatende spandabel farfar som stikker av fra kaféregningen. Her er sågar en død mann som plutselig oppdager hvor veien nå går videre.
Rekvisittene og omgivelsene er stort sett de samme: badet, kjøkkenet, stuen, soverommet. Grunntonen er lett melankolsk, ispedd en til dels mørk og absurd humor. Personene er intelligente og observante, og grunnleggende sett ensomme: "Allerede da var det klart for meg at min far var et ganske trist menneske" (s. 76).
Samlingen byr på flere fine tekster, bl.a. en telefonsamtale mellom far og sønn som består av ren dialog, men sterkest er kanskje tittelfortellingen, om en mann som hver gang han møter litt tyngre motbør i livet distraherer seg selv med å lage nytt bad.