Ante Tomic: Underet i Hoggormdalen. Roman. Oversatt fra kroatisk av Jon Kværne. 250 sider.
BokvennenPå svært underholdende vis og stundom i høyt tempo veksler ”Underet i Hoggormdalen” av Ante Tomic (f. 1970), som til daglig er journalist i Kroatias største avis, mellom skarp samfunnskritikk og raus, lun, ellevill, svart og absurd humor i en kronologisk oppbygd, actionfylt røverhistorie, der den ene snodige tildragelsen overlapper den andre og romanpersonene stundom bryter musikalaktig ut i sang, fortrinnsvis hjertesmertesanger av den kroatiske smørsangeren Kovac.
Hvert kapittel har ellers et kort innledende sammendrag, f.eks: ”Femte kapittel ber borgerne melde fra på nærmeste politistasjon dersom de skulle se en taliban som alt som lite barn ble adoptert av en tsjetsjensk terrorist gift med en baskisk separatist”.
Romanen handler om en litt skeiv familie i en liten fjellbygd nær Split, der man har lite til overs for turister og ellers foretrekker å ta til fange innkreverne fra offentlige tilsynsmyndigheter i stedet for å betale regningene. Faren Jozo Hoggorm er av det noe primitive slaget som løser konflikter med vold, velger seg hustru etter bryststørrelse og stort sett lever på maisvelling.
Men en dag begir eldste sønn Kreso seg i vei til Split for å finne hustruemnet Lovorka, som han møtte på Kafé Sjiraff og tilbrakte en hyrdestund med en natt for femten år siden. Det medfører en syvende far i huset-ferd til alle som har hatt tilhold i lokalene siden kafeen la ned: Videoutleier, snekker, bakermester, vaskemaskinreparatør, konditormester, urmaker og fotografen Foto-Mate, som ligger for døden, men som med sitt siste åndedrag får sagt hvor kvinnen befinner seg.
Det viser seg at hun jobber i Kafé Sebra og skal gifte seg med politimesteren i byen. Deretter gjennomføres en dristig plan om å røve henne fra alteret før hun får sagt ja, med hjelp fra gamle soldatkamerater fra den store Fedrelandskrigen, og med det resultat at Split avsperres i den største blokaden av byen siden paven var på
besøk, og før ham Tito arm i arm med Jugoslavias afrikanske venn, Haile Salassie.
Herfra går det slag i slag inntil den heidundrende finalen i Hoggormdalen, da den forsmådde politimester Kapulica omringer fjellgården med en styrke på 1200 mann for å ta tilbake sin motvillige brud, de fangne representanter for biltilsyn og elektrisitetsvesen rammes av Stockholmsyndromet og Kreso får erfare den fulle afrodisiske kraften i en russisk granatkaster.
Det er herlig sært og absurd, og forfriskende annerledes, og heller ikke uten kultur- og samfunnskritisk snert, som når den veltalende lagfører Mile fra Fedrelandskrigen kommer inn i bildet og høres ut som en parodi på en norsk fagforeningsleder på gymnaslærer Pedersens tid: ”Vi vek aldri noen gang tilbake for den tallmessig overlegne serbo-kommunistiske okkupanten og hans skjeggete tsjetnik-medløpere!” Humoren veksler altså like fort som handlingen i denne fartsfylte, sansemettede og underholdende romanen, alt etter hvem som fører ordet. En ren fornøyelse!