Jonny Halberg: Like nord for kirka. Fortellinger 1994-2016. 94 sider. Kolon.
I følgeskrivet til denne novellesamlingen opplyser Kolon forlag at de er stolte og glade over å kunne utgi Jonny Halbergs (f. 1962) nye og fabelaktige samling med fortellinger, hans første siden ”Gå under!” (1992), som undertegnede for øvrig leste på Kystveien på vei til Bergen, og ble bergtatt.
Det er ingen tvil om at samlingen som sådan er ny, men innholdet er det stort sett ikke. Boken består av åtte forholdsvis korte tekster, hvorav bare tre er tidligere upublisert. To av de fem andre er redigerte sekvenser fra de fremragende romanene ”Trass” og ”Gå til fjellet”. Den eldste teksten er fra 1994, den ferskeste fra 2015.
Forlaget opplyser at alle fortellinger er redigert for denne utgaven, men noen må ha sovet i timen, for her er både hovedpersoner som underveis skifter navn fra Aslak til Aksel og Marianne til Mariann, haltende syntaks og sløve feil av typen: ”Jeg tenkte at han måtte hatt maten stående, takket og begynte å spise. Jeg takket og begynte å spise”.
Derimot er det helt riktig å betegne samlingen som fabelaktig. Halberg er en usedvanlig begavet forfatter som har dette lille uforutsigbare og uutsigelige ekstra som skiller det bestandige fra det forglemmelige. Han er suveren på rufsete miljøskildringer, troverdige dialoger og sammensatte persontegninger, og en mester i å trekke leseren først i den ene retningen, så i den andre, i en hardkokt, amerikanskinspirert og skittenrealistisk stil.
Flertallet av fortellingene dreier seg som såre, til dels kompliserte far-sønn-forhold, et par gir assosiasjoner til Hemingway. Rent håndverksmessig er altså dette svært dyktig gjort, og kan som så mye annet Halberg har skrevet være pensum for enhver forfatterspire. Flere av novellene er fulle av tvetydigheter og undertekst.
Halberg krever noe av leseren, dette er ikke sengelektyre. Tatt i betraktning forfatterens åpenbare talent er det beklagelig at dette ikke rent faktisk er en helt ny novellesamling, den første siden 1992. Men det er jo lov å håpe at den kommer.