Jørn Lier Horst: Når det mørkner. Krimroman. 220 sider. Gyldendal.
Jørn Lier Horst er en rutinert krimforfatter, og vi har fulgt etterforsker William Wisting og hans reporterdatter gjennom en lang rekke romaner etter hvert. Derfor overrasker det ikke at han tyr til et av underholdningsfortellernes velbrukte grep i "Når det mørkner" - han går tilbake til begynnelsen og gir oss Wistings aller første sak.
OK, ikke særlig originalt, men Horst er en solid håndverker som alltid leverer. Også denne gang, i en historie som i all hovedsak fortelles i ryddig og enkel kronologi. Men rammehistorien er fra nåtiden, der erfarne Wisting skal forelese for dagens politistudenter. Han har nettopp fått et brev som inneholder løsningen på saken som møtte ham som fersk politimann, og han inviterer derfor studentene med inn i saken. Derfra går vi tilbake til 1970-tallet og en en ung Wisting som finner en gammel veteranbil på en bortgjemt låve. Denne bilen er ikke sett siden 1925, og den inneholder kulehull - dermed har vi en drapsgåte som skal løses.
Selvsagt rotes det opp skjulte hemmeligheter, store pengebeløp og kriminelle miljøer, og det fortelles på streit vis uten noen språklige eller strukturelle omveier. Språket er, som vanlig, presist og effektivt - her er ingen forsøk på å gjøre krimlitteratur til dyptloddende psykologi eller ambisiøse språkeksperimenter.
Likevel leker Horst seg mer enn vanlig denne gangen, har er tydelig begeistret for å tegne et tidsbilde fra 1970-tallet: Den unge Wisting bruker telefonkiosker, han får informasjon via telefaksen, han går på biblioteket for å hente informasjon, tråler gjennom gamle aviser på mikrofilm, spiser koteletter med brun saus og blar i telefonkataloger, han finner Ball-gensere og kassetter med Monroes og Michael Jackson, leter etter Ford Sierraer og snakker med sjefen som røyker på kontoret.
Ja, det var tider. Og Horst har klart å sy sammen en ganske så underholdende krimgåte - og en logisk løsning. Mer skal vi nok ikke forlange.