Olivier Truc: Vargsundet. Krim. Oversatt av Egil Halmøy. 446 sider. Cappelen Damm.
Det evige, nådeløse lyset lar ingen slippe unna i fremtidens oljehovedstad – Hammerfest, skriver Le Monde–journalisten Olivier Truc. Mens en reinflokk svømmer over Vargsundet, dør en ung, samisk reingjeter i en drukningsulykke. Eller er det mord? Senere blir byens ordfører (og tidligere sjef for Oljedirektoratet) funnet død ved samenes hellige stein.
Rein–politiene Klemet Nango og Nina Nansen prøver å rydde opp. Nango er en samisk politimann nær pensjonsalder, mens den unge blondinen Nina kommer fra «Stavanger-området».
Truc bygger opp bakgrunnen til figurene på en god måte.
Vi skjønner hvor de kommer fra og hva de vil. Vi forstår hvordan den samiske kulturen preger folk.
Truc spenner opp et stort lerret: Oljevirksomheten spiser stadig mer av reinens beiteområder. Samtidig slites den samiske kulturen mellom stolthet og skam. Problemet er at Truc biter over mer enn han kan svelge: Han følger politimennene Nina og Nango tett, han er i hodet på luringen Markko Tikkanen og den engelaktige samen Anneli, han gir oss alt om traumene til dykkeren Nils Sormi. Leseren klarer ikke å engasjere seg like sterkt i alle. Truc mangler en klar og tydelig hovedperson. I tillegg lager forfatteren litt for lange og krøkkete setninger: "Han ble regnet som en bra mann, men denne flammende predikanten, som tilhørte læstadianismen, en gren av protestantismen som hadde bredt seg blant samene gjennom vekkelse, ledet i blant sine sognebarn, sine små lam, til enger som var litt for grønne for Annelis smak".
Boken tar seg litt opp når Nango blir suspendert og Nina Nansen blir en tydeligere hovedperson. Det blir sterke følelser når Nina drar for å besøke sin bitre og kristne mor i Rogaland. Nina vil vite hvor det ble av hennes far. "Vargsundet" er et biprodukt av en bok Truc skrev om Norsjø–dykkerne. Det er litt for mange dykkere i boken; Nils Sormi, kunstneren Anta Laula og den forsvunne faren til Nina. Et stort minus: Forfatteren bommer totalt på miljøet i Rogaland: Vi har ikke torsk til tørk i store trestillaser, og barna våre skjærer ikke torsketunger de selger som snacks. Franskmannen tror tydeligvis at kulturen er den samme i hele Norge. Han er velkommen til Stavanger for å sjekke.
LES OM ANDRE BØKER: