Vidar Kvalsdaug: Alt på stell. Noveller. 158 sider. Gyldendal
Alle har vel sine små hemmeligheter, og i mange familier er det kanskje også et og annet tåkelagt emne som det ikke skal snakkes om fordi avgrunnspotensialet er så stort.
Kvalshaug viser seg igjen som en habil og leseverdig novellesnekker.
Slike ting er det Vidar Kvalshaug (f. 1970) utforsker i sin femte novellesamling, ”Alt på stell”, som består av ti noveller om forholdet mellom familiemedlemmer i ulike situasjoner og tilstander, der omdreiningspunktet er de små brister og sprekkdannelser som polstres og plastres, men som fort utarter til katastrofer når de først revner.
Vi møter bl.a. to søstre, den ene kreftsyk, den andre har kommet seg opp fra en trygdet tilværelse som alenemor til et mer komfortabelt middelklasseliv. Her er et sårt tilfeldig møte mellom far og datter, som ikke har sett hverandre på flere år, et middelaldrende par som etter datterens død tar seg av barnebarnet, et barn som minnes og reflekterer i kjølvannet av farens selvmord, og et par på ferie, der ufyselighetene mellom dem står i kø og den kvinnelige part føler at hele hennes liv består i oppofrelser.
Her er også et par formeksperimenter, der teksten er satt som prosalyrikk, som jeg sant å si ikke helt ser den kunstneriske beveggrunn for.
Blant samlingens bedre er ”En start”, om en mann som bak sin kones rygg avtaler et stevnemøte med en annen kvinne, og ”Vekten av omsorg”, der mannen gjør det slutt med kjæresten på restaurant, som sjelden er et sjakktrekk.
Imidlertid hengir forfatteren seg her til metarefleksjon og usannsynlige konstruksjoner, som etter min mening underminerer det kunstneriske potensialet i disse tekstene, som om han på et tidspunkt ikke lenger stoler på sitt eget stoff og med et skuldertrekk oppgir det med en teoretisk helgardering.
Her er en forfatter som åpenbart vil mye, og i noen tilfeller altså alt på en gang. I sum er dette derfor en noe ujevn samling. Men med unntak av et par tannløse forglemmeligheter, og enkelte innslag av banaliteter og språklige snodigheter, viser Kvalshaug seg igjen som en habil og leseverdig novellesnekker.
Les Sigmund Jensens siste anmeldelser: