Belinda Bauer
Hver ny bok fra Bauer gir den samme gode følelsen av noe forfriskende uventet som da Minette Walters var på høyden på 1990-tallet.
Bare at Bauer er bedre.
Etter å ha pløyd gjennom et utall mer eller mindre middelmådige og noen gode krimromaner i serieformat, er det en herlig avveksling med en kriminalforfatter som våger å skrive nye bøker med nye hovedpersoner og uten å gjenta suksessformelen mer eller mindre uendret fra sist.
Det som også særpreger Bauer er at hun har en unik evne til å kombinere humor, ofte sardonisk sådan må medgis, med utrolig levende skildringer av mennesker og tett, fortettet trist stemning, og gode plott.
Dessuten har hun et elegant språk, godt ivaretatt her av oversetter Tor Edvin Dahl. Bauer går langt utenpå de fleste av sine britiske og norske kollegaer.
Også "Den synske" er en like deler komisk, grusom og medrivende historie som i Aspergers-krimmen "Nysgjerrigper".
Denne gangen forlater hun de vanlige omgivelsene i tilsynelatende idylliske, men skumle Devon og drar inn til selve storbyen. "Den synske" handler fra sør i Stor-London, forstadsbyen Bromley i det som en gang ble kalt Englands hage.
Mye hage og idyll er ikke igjen å spore i "Den synske": Fem fotspor i nylig lagt sement er alt som er igjen etter Daniel Buck. Moren, Anna, blir gal av sorg og setter sin lit til en synsk mann. Selv begynner hun også å oppleve merkelige syner og opplevelser etter å ha møtt den synske første gangen.
Politietterforsker John Marvel er en mann med ambisjoner og tørrlagt på dag nummer 400 da han berger en selvmordskandidat fra å hoppe foran toget.
Kort tid senere møter vi ham igjen. Nå rasende over at han, en førsteklasses drapsetterforsker som nærmest er besatt av jobben, blir satt til å etterforske forsvinningsnummeret til hunden til sjefen. Rettere sagt hunden til kona til sjefen.
Hund, politimann, mor og forsvunnet barn blir alt vevd tett sammen i et plott som tidvis strekker seg langt utover hva ren realisme tilsier og uten at jeg skal røpe for mye: Krever en viss innlevelsesevne hos leseren.
Marvel er overbevist om at den synske er en durkdreven svindler.
Ellers er politimannen absolutt ingen Marvel-helt, men helt klart blant de mer usympatiske og tilknappede etterforskerne du noen gang vil få motstrebende sympati for. Marvel er like kynisk som Anna Buck er troende der han prøver å utnytte alt og alle til egen vinning.
Men i likhet med Anna Buck, hennes ektemann og flere andre i denne boka har også Marvels personlighet en utvikling før "Den synske" er ferdig med ham. Dette er en av de få krim-bøkene fra i år som gjerne kunne ha vært litt lenger.