Yuri Herrera: Kroppsvandring. Roman. Oversatt av Christian Rugstad. 121 sider. Cappelen Damm
Kortromanen «Kroppsvandring» av meksikanske Yuri Herrera (f. 1970) åpner in medias res og starter med en klassisk bakrusscene: «Han ble sparket våken av tørsten og sto opp for å drikke».
Hovedkarakteren som plages av skallebank, tildeles synsvinkelen og kalles Postbudet, bor i en navnløs by der en mystisk epidemi herjer og mektige mafiafamilier strides. Når mygg sprer smitte og død, tvinger menneskene til å gå med munnbind, legger gatene nesten øde og innbyr til overgrep utført av soldater, minnes vi ikke bare på globale, livstruende farsotter. Tanken føres lett til den narkokrigen og korrupsjonen som gjør dagens Mexico til et av verdens mest voldelige samfunn.
Postbudet er en rappkjefta Philip Marlowe-type som er litt for glad i mezcal, har drag på damene og lever av å løse problemer for byens kriminelle elite. Denne gangen skal han sørge for at to tenåringer «utveksles» mellom Fonseca- og Castro-familien. Det dreier seg om en sønn og en datter som er blitt tatt som gisler av hver sin fiendtlige motpart. En shakespeareaktig Romeo og Julie-tragedie utspiller seg snart rundt åtte horehus, stengte apotek, sølepytter, begravelser og en dyster kjeller, Trippelblondinen, Frua, Delfinen, Villstyringen, Vicky og Neandertaleren, vold og motvold, med passe originalt, overrumplende utfall.
Det er lett å konstatere at den barske, fandenivoldske tonen er gjennomført – riktignok med innslag av «comic relief» når Postbudet haster rundt på jakt etter kondomer- men at en mørk, formelstyrt, triviallitterær gangsterhistorie som dette skal være et «høydepunkt innen sjangeren roman», slik bokomslaget forkynner, blir i meste laget. Målt mot meksikanske mesterfortellere som Juan Rulfo og Carlos Fuentes faller Yuri Herreras hardkokte krim igjennom – sjøl om Cappelen Damm i sin markedsføring av «Kroppsvandring» utroper ham til «en av vår tids få uunnværlige latinamerikanske forfattere.»
Men den norske oversetteren ser ut til å ha truffet den røffe språktonen godt.
Flere vurderinger fra Steinar Sivertsen: