Helene Uri: Hålke. Roman. 234 sider. Gyldendal.
Det er trangt i det lille universet Helene Uri tegner opp i sin nye roman ”Hålke”. Her møter vi ekteparet Ebba og Karl, som bli sperret inne i leiligheten sin i flere dager når snøen laver ned og Oslo kommune ikke brøyter. Med skrantende helse er det risikosport å bevege seg ut på hålka. Det aldrende paret har bare hverandre disse dagene, og gjennom samtaler, brettspill, måltider og sex virvles krangler og minner fra fortiden opp.
Ebba og Karl har vært gift i over 40 år, sammen har de har barn og barnebarn og mange, mange minner. De to møttes på lærerskolen, og mens Ebba har gjort karriere og blitt høyskolelektor, har Karl blitt værende i skoleverket som lektor. Ebba var ambisiøs, Karl var ikke det, og dette er en av mange skjevheter det gamle ekteparet strever med. De kjenner hverandre ut og inn, de vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på, og i løpet av disse sju dagene trykker de på de fleste.
Det hele er en form for kammerspill. Kampen mellom de to har utspilt seg lenge, og her er det ingen som kan vinne. Vi forstår at Karl har et vanskelig lynne, og han har slått Ebba ved flere anledninger. Ebba har på sin side hatt sidesprang. Slik har de begge blitt sveket, og de blir ikke enige om hvem som er verst. De to straffer stadig hverandre for episoder som utspilte seg flere tiår tilbake. Karl er en attraktiv mann, han har vært en god far, men han har vært vanskelig å leve med. Ebba har flere ganger vurdert å gå, men har aldri gjort alvor av det, kanskje har Karl rett i sin påstand når han sier ”du ville ikke hatt meg annerledes”. Kan det være at feministen Ebba er for svak? Og er det lov å se Ebbas utroskap som en formildende omstendighet for Karls mishandling?
Romanen reiser flere slike interessante spørsmål. Likevel blir den noe langtekkelig, ekteparet gjentar seg selv og fortellingen mister framdriften. Uri er god på å vise fram hvor avgjørende små detaljer er, men her blir det for mye av dette. ”Hålke” er derfor en interessant roman, men langt ifra Uris beste.
Ida Vågsethers siste bokanmeldelser: