Madame Nielsen: Invasjonen. Dannelsesroman. Oversatt av Knut Johansen. 200 sider Pelikanen.
Å akseptere gruppen «transvestitter» er enkelt. Å forholde seg til den danske dikteren Madame Nielsen – hun som tidligere har skrevet bøker under navnene Claus Beck Nielsen, Claus Beck-Nielsen og Das Beckwerk - er verre. Særlig når hun i «Invasjonen», en såkalt «dannelsesroman», ikler seg en rosa alpelue, knallrød leppestift, en svart sommerkjole og eyeliner, for i ettertid å kunne skrive fortellingen om «Vår Tid». Målet hennes er å bli både en del av den såkalte «flyktningstrømmen» gjennom Europa anno 2015 og samtidig skape avstand til alle menneskene på veg fra og til.
Men Madame Nielsen er ingen flyktning. Hun er en mediaombrust posør, utstyrt med en liten ryggsekk, EU-pass og nok penger til kokett å kunne agere «den siste turist i Europa»
Men Madame Nielsen er ingen flyktning. Hun er en mediaombrust posør, utstyrt med en liten ryggsekk, EU-pass og nok penger til kokett å kunne agere «den siste turist i Europa» der hun krysser grenser – fra Hellas, via Makedonia, Serbia, Kroatia, Slovenia, Østerrike og Tyskland til Danmark. Til alt overmål lar hun små, rosa alpeluer avslutte diverse tekstavsnitt underveis.
Madame Nielsen, som for det meste omtales i tredje person, kan nok utforme presise scener fra grensepasseringenes og leirenes konfliktfylte, skitne verden og gi sensuelle bilder av mennesker hun møter.
Men å kalle boka «Invasjonen», som om det dreier seg om krig, og vise fram «skamløse» flyktninger, gjerne med god råd, som skildres i rollen som «festivaldeltakere» eller diskofikserte unggutter fra Kabul, blir så grovt at sjøl Sylvi Listhaug trolig ville ha kvidd seg for å ha grepet til liknende bilder.
Den som er interessert i den pr-søkende forfatterfiguren Madame Nielsen, som fortsatt skriver med bra flyt, kan sikkert ha glede av boka. Hun er den desidert viktigste skikkelsen i «romanen».
Dere som vil vite mer om det helvetet de fleste flyktningene flykter fra, og som ikke vil akseptere at Middelhavet skal bli verdens største kirkegård, bør heller lese faktabasert, engasjert, fotodekkende journalistikk knyttet til den aktuelle flyktningproblematikken, trykt f.eks. her i avisa.
Den norske oversettelsen virker patent.