Det nye Kollektivet-albumet innledes med den 18 sider lange historien «Tidsmaskinen». Serien hinter til unionsoppløsningen, spøker med svenskene og fleiper med gamle science fiction-klisjeer. Men historien er uttværa, og den bærer i partier preg av uinspirert hurtigtegning.
Serieskaper Torbjørn Lien er best på effektive striper med småfrekke poeng fra hverdagslivet og samlivet. Og Kollektivet er best når handlingen er lagt til, ja nettopp, kollektivet.
Metalbleiknebben Ronny er hovedpersonen. Han er samboer med Kisse, noe som ikke hindrer ham i å stå i med en rekke andre damer. Rundt disse har vi Bob Dylan-fanatikeren Tobben, Ellos-katalog-muslimen Mounir og traktorlesben Gry. Og de morsomme situasjonene kretser som regel rundt sex, religion, skam og fordommer.
Noen av stripene og ensiderne reddes av okei poenger. Men også disse er det færre av i høstens album enn i tidligere utgivelser. Serien synes å ha behov for mer pleie og omsorg fra forlag og opphavsmann.
kjetil.wold@ aftenbladet.no