Det er nesten utrolig at dette er Kristian Krohg–Sørensens første tegneserie. For han har fått til noe helt spesielt. Tegningene og dialogene forteller en gripende historie på en elegant måte.
Johannes Sigfred "Gulosten" Andersen (1898–1970) var barnevernsgutt, sjømann, spritsmugler, marinegast, motstandshelt og mye mer. Under krigen ble han og kong Haakon 7. gode venner. Kongen likte Gulostens fortellinger.
I første kapittel, "Jæveløya", møter vi den 15 år gamle Gulosten på Bastøy skolehjem. Han er tegnet slik at vi ser at han har lidd vondt, skeiv i fjeset og med triste øyne. Men sterk. Gulosten blir sendt til sjøs, kommer hjem, gifter seg, får en sønn, mister jobben og begynner med spritsmugling.
Tegnestilen til Kristian Krohg–Sørensen kan minne litt om Øystein Runde eller kanskje Adrian Tomine. Oslo–mannen er ikke verdens beste tegner, men han er meget kompetent. Først og fremst er han en veldig god historieforteller. Måten Krohg–Sørensen zoomer inn og ut på scener og bytter "kameravinkler" fungerer meget bra. Han er god til å holde på leserens interesse.
Forfatteren bruker dialekt på en fin måte. Det gir troverdighet og nærvær. De fleste figurene snakker Oslo Øst–dialekt. Men det dukker også opp sjøulker fra Sverige og Stavanger. Krohg–Sørensen har et godt blikk for detaljer.
Historien om Gulosten er utrolig. Hans kone, Ruth Johanne Andersen, ble henrettet av nazistene i 1944. Etter frigjøringen i mai 1945 skjøt Andersen to tyske offiserer som satt i fangenskap. Ifølge Dagbladet drepte han med kaldt blod, for å hevne sin døde kone. Gulosten slapp både rettssak og straff, til protester fra flere. Grep kong Haakon personlig inn? Denne og andre historier vil nok dukke opp i bind to og tre om Gulosten. De ser jeg virkelig fram til å lese.