ROMAN: Kristina Leganger Iversens andre roman "I ringane" er en poetisk framstilling av Johanna (kalt Jo) med kroppen i fokus. Utførlig skildres intime detaljer av hva vi utsetter den for i møte med andre, og "I ringane" inneholder grafiske framstillinger av blant annet samleie og abort. Beskrivelser av Jos tanker og følelser er det heller lite av, i stedet får vi glimtvis innblikk i hendelser fra hennes liv, og slik tegnes det opp konturer av en vanskelig barndom med en drikkfeldig far og vanskelige relasjoner."I ringane" tematiserer abort gjennom å skildre hvordan Jo rent fysisk opplever å ta en. Romanen begynner og slutter med at hun ligger på badegulvet og aborterer. Til tross for at dette er både noe mange kvinner må ta stilling til, og at det er et eksistensielt problematisk, alvorlig inngrep, er abort et tema som er lite problematisert i litteraturen. Strikkepinneaborten i Torborg Nedreaas "Av måneskinn gror det ingenting" sitter dypt i denne leseren, og Leganger Iversen når ikke opp dit. Abortframstillingen i "I ringane" har fokus på det fysiske, et eksempel er dette: "Den harde, glatte pilla. Det døyr i henne, løyser seg opp. Metall bak i munnen." Den psykiske påkjenningen er underkommunisert i romanen, og det er synd, for da mister vi også et interessant aspekt. Grafiske framstillinger av kroppen er ikke mangelvare i kulturen vi omgir oss med, og det er ikke sikkert vi trenger å ønske det velkommen inn i litteraturen fordi det er nytt. Det må også ha en verdi, og det kan en spørre seg om denne formen for tematisering har.
Selve språket er likevel vakkert, og det er flere fine passasjer i romanen, som her, i et av Jos minner om en kveld da hun ble sittende inne og lengte istedenfor å gå ut "... ho veit at det skjer, har skjedd, ho har gått ut i natta, mellom barane, mellom festane, mellom ansikta og lysa og tenkt, det finst menneske." I disse passasjene, hvor Jos indre, for eksempel sårbarheten, kommer til syne, er romanen mest interessant og mest vellykka.