ANMELDELSE: Helle Helles prosa er seg selv lik. Med enkle setninger og konsist språk tegner Helle opp komplekse mennesker i enkle kulisser. "Hvis du vil" er den sjuende boka av den danske litterære yndlingen som har blitt oversatt til norsk, hun har rukket å få en god leserskare her i Norge, kanskje takket være sin stødige oversetter Trude Marstein.
Denne gangen er motivet to mennesker, en mann og en kvinne, som støter på hverandre i det de har løpt seg vill i skogen. Etter litt famling og mer villfarelse innser de at de må tilbringe natten ute. Gjennom nattens løp kommer deres liv til syne, og vi får innblikk i to totalt forskjellige liv.
Fortellermåten er klassisk Helle Helle, med en fortellerstemme som er iakttagende og kjølig, alltid distansert og aldri dømmende, slik at leseren selv må analysere hva som egentlig foregår. Men til tross for denne kalde distansen får man sympati med karakterene i Helle Helles romaner, og kanskje er det det som gjør henne så god. Karakterene blir menneskelige i de enkle beskrivelsene, som for eksempel i denne lille passasjen: "Hver kveld lå hun i sengen og ramset opp alt det hun var takknemlig for. Det var urimelig mye. Christians arm var hard og glatt. I flere år holdt hun vekten." Det er høy meningstetthet, aldri overflødige detaljer.
Det interessante og mellommenneskelige ligger stort sett mellom linjene. Faren med dette er at det kan bli for distansert, og det er tidvis tilfelle i denne romanen. Det skjer lite på handlingsplan, selv om de to menneskene jo befinner seg i en dramatisk situasjon, blir romanen likevel stillestående og delvis uengasjerende.
Men romanen blir mer spennende når dramatikken intensiveres og fokuset beveger seg fra fortiden til å beskrive hva som utspiller seg der og da når de to blir mer og mer kalde, tørste, sultne og trøtte. I forsøket på å få dekket disse primærbehovene oppstår det et fint bånd mellom de to. Det mellommenneskelige skildres nært og tydelig, og her kommer Helles fortellestemme virkelig til sin rett.