Anmeldelse: Det sies at det er to emner som garantert skaper storm i avisenes kommentarfelt. Det ene er islam, det andre er saker som har med klima å gjøre. For da kommer klimaskeptikerne på banen for å så tvil om forskningsfunn og FNs klimapanel. Når Erna Osland har dristet seg til å skrive en faktabok for barn om vær, vind og klimaendringer, kan det være hun får smake på klimaskeptikernes vrede.
Boken er myntet på barn fra tidlig skolealder. Den er en ren faktabok om regn, skyer, vind og sol, altså vær. Stoffet presenteres på nøkternt vis, med korte setninger og lite metaforbruk. En regndråpes form sammenlignes med en hamburger, molekyler fremstilles som dansere, men ellers holder Osland en nøktern, nesten tørr stil. Presentasjon av harde fakta dominerer litt for mye i "Når det regner i Afrika", og jeg vil tro boken egner seg best å lese sammen med en voksen. Når det er sagt, så har Osland en imponerende formidlingsevne. Dette er en faktabok som gjør komplisert vitenskap fullt forståelig for barn. Når Osland innleder de korte tekstblokkene med spørsmål som "kor mykje regnar det?" og "kven gir vinden namn?", får presentasjonen av faktastoffet et smidigere preg enn når faktastoff blir listet opp.
En gang stusset jeg over det Osland presenterer som fakta. Det er når hun skriver at "I land med lite regn prøver dei å stanse skyer som er fulle av regn. Dei gjer det ved å skyte is inn i skya, slik at ho kjølnar og gir frå seg vatn. Men steling av skyar skaper strid". Jeg har aldri hørt om denne skystjelingen før, og fant heller ikke noe informasjon på nettet om hvilke land som holder på med det. Her kunne Osland med andre ord vært mer presis med fakta, uten at dette skal undergrave inntrykket av at dette er en solid og på alle måter etterrettelig bok.
"Når det regner i Afrika" er i tillegg en billedbok som forteller om Styrk, som bor sammen med sin gravide mor i Norge, mens faren er i Senegal og venter på regn til et vanningsanlegg. Møkleby har illustrert både faktateksten og historien om Styrk med rene, klare farger der skyer (naturlig nok), huset til Styrk og hans mor er gjennomgangsmotiv. Illustrasjonene pendler mellom tegninger av hus, omgivelser, vær og vind i mikro og makroperspektiv, for eksempel når det er snakk om skyer, så er huset bitte lite, omkranset av gigantiske skyer. De stadige vekslingene i proporsjoner gjør illustrasjonene dynamiske. Møkleby bruker piler til å illustrere bevegelser i vind og nedbør, noe som skaper assosiasjoner til fremstillingsformen i lærebøker, men som fungerer fint siden dette er en faktabok for barn.