You can't stop this band
coming to yer town
You can't stop this planet
from spinning at it's sound
synger Bjørn Müller på "Walking uptown", etter et Baarli-riff og en Dan Thunderbird-bass som likner en hurtigutgave av Stranglers' "Peaches". Senere i låten leker de seg med andre elementer som vekker minner.
På "Train to hell" er det Martin H-son som får vist seg fram, svensken som overtok etter Bjørn Terje Baarlis 22 år bak trommene.Backstreet Girls handler om å ta vare på rocken. Medlemmene har forbilder som Chuck Berry, AC/DC, Sex Pistols og Ramones, og de har holdt fast ved dem. Bare hør Berry-introen til "I'm doing awrite".
Dette er ikke bandet som går i nye retninger, tar lange omveier, saktner farten eller setter seg ned. Selv med 30 år på baken som band, er riffene raske og takten intakt.
Rus, jenter og et liv som ikke er så lett. Det er mye dette tekstene handler om, og det er ikke alle band som kunne sluppet fra tekstlinjer som "Honk honk/outta my way/what a day". I Backstreet Girls' verden funker det likevel. De er tut og kjør og klø deg hvis det klør.
Og det er da herlig med tekster som den vi finner i "Paranoid blonde"?
Couldn't say where
she's coming from
I just got attacked
by a paranoid blonde
Petter Baarli ga tidligere i år ut sitt første soloalbum, men det har ikke gått ut over bandet. Han har skrevet åtte av albumets ti kutt sammen med vokalist Bjørn Müller, i tillegg til å lage to på egenhånd.
Avslutningen "Backstreet island" er det ene av disse, en låt som høres ut som en fuktig fest sammen med Ian Hunter og Johnny Rotten. Den markerer at toktet er over for denne gang. Nå vender de tilbake til øya si:
We've done them all
and we did our best
But now it's time to
get some rest
La oss håpe de kommer tilbake. Vi trenger en gjeng som holder den fillete fanen høyt.
Beste spor: "Walking uptown", "Paranoid blonde", "I'm doing awrite", "Backstreet island".