At Martin Fröst er en usedvanlig god kammermusiker som trakterer sitt instrument hypervirtuost, følsomt og med stor dynamisk spennvidde, vet vi fra de mange konsertene han har medvirket i mens han har vært og er en av de to kunstneriske lederne for Kammermusikkfestivalen.
På bassklarinetten her hører vi hvordan tonene så å si stiger opp av jorden, har et menneskestemmelignende mellomleie, for så å slynge seg opp i luften som en fugl i flukt. Alt dette foregår helt sømløst hos Fröst. Nå hører det til dette instrumentet selv, altså klarinetten, at den ikke har et så stort spekter av overtoner som de andre treblåserne. Det gir derfor et spenn på knapt fire oktaver og en dynamisk spennvidde som går som et kontinuum fra det ytterst kraftige til det nesten uhørbare. Fröst er en mester i å utnytte dette. Hans decrescendi (tiltagende svakere) er en lyst for øret. Så var da også Mozart den første komponisten som utnyttet klarinettens muligheter fullt ut. Kammerfilharmonien fra Bremen spiller like lett, fraseringssikkert og presist som Orpheus Chamber Orchestra på Deutsche Grammophon, der Charles Neidich (en gammel kjenning fra Kammermusikkfestivalen) er solist. Disse to innspillingene er for meg nå dem jeg foretrekker.Mozart tjente i sin tid enormt med penger. Ett av svarene på hvorfor han ble opp over ørene forgjeldet, er at han spilte bort sin formue. Mozart hadde mange verker ferdig i hodet før han skrev dem ned over et glass punch, en munter samtale eller mens hans spilte kjegler (derav betegnelsen Kegelstatt-Trio på k. 498). Kanskje hører vi kjeglekulene rulle i trioen fra menuetten i dette verket.
I denne klarinettrioen har Fröst med seg ingen ringere enn Leif Ove Andsnes og bratsjisten Antoine Tamestit som har studert med vår tids store bratsjister. Det som fremfor alt fascinerer her, er de klangfarger som disse instrumentene – glimrende spilt – sammen lar oss få del i. Vakre melodier formelig svever, alt mens instrumentene svarer på hverandre i det som er en musikalsk samtale. Allegroen for klarinett og strykekvintett, et fragment som er utskrevet av Robert Levin, avslutter denne cd-en som oppviser klarinett— og kammermusikk av første klasse.