Det har gått åtte år siden forrige Gehenna-utgivelse, men i anledning av bandets 20-årsjubileum rører de på seg igjen med sitt åttende album.
Under storhetstiden mellom 1994 og 1996 var Gehenna «broen» mellom den primitive og den symfoniske black metalen, og albumene "First spell", "Seen through the veils of darkness" og "Malice" er del av norsk svartmetalls grunnfjell. Med death metal-flørten "Murder" fra 2000 tok de en brå sving, med svært lite hell. På "WW" fra 2005 var det krigstemaer som gjennomsyret albumet, noe som også var tydelig under deres opptreden på Infernofestivalen samme år.
"Unravel" fortsetter å nøste trådene fra "WW" med en blanding av atmosfæriske, mollstemte partier og piskende riffkaskader. De sugende gitardragene, det småseige tempoet og riff-forskyvningene kan tidvis minne om Burzum, men også nyere band som Endstille og Wolves in the throne room. Særlig introen «The decicion», tittelsporet og «A grave of thoughts» med sine langdratte avgrunnsriff og pulserende trommer bygger opp en gold, grim, apokalyptisk stemning som kler låttitlene og tekstene.Det er imidlertid en svakhet ved albumet: Produksjonen gjør at helheten blir stillestående. Det er godt mulig at Gehenna har gått tilbake til røttene og satset på demo/kjellerlyd, men både veteraner som Darkthrone og nyere band som Djevel har i de senere år klart å skape et rufsete lydbilde uten at det har gått ut over dynamikken.
Sanrabbs vokal får ikke bitt fra seg i miksen og mister den illsinte snerten som har vært på tidligere album. Det samme skjer med gitarene, som ligger i samme leie og ender som en jevn, brusende dur. Låter som «Nothing deserves worship» og «End ritual» har potensialet til å gå i strupen på lytteren, men blir bare antydninger om noe stort, sint og voldsomt.
Med litt større separasjon mellom gitarene og et enda kaldere lydbilde ville dette albumet vært betydelig mektigere. Men hvis du liker svartmetall på gamlemåten, er dette et deilig gufs fra fortiden.
Beste spor: «Unravel», «A grave of thoughts» og «Death enters».
På grunn av nære bånd mellom Aftenbladets kulturavdeling og Gehenna, har vi fått en musikkmedarbeider i Aftenposten til å skrive anmeldelsen.
Les flere kultursaker her!