Pause fra ørkenvandringen

Hvor ble det av energien? Etter at Joey Burns og John Convertino hoppet av fra Giant Sand og dannet Calexico i 2006, har forblåst ørkenrock og feststemt mariachi-musikk vært blandingen som fungerte utmerket for dem. Arizona-bandet er mer neddempet denne gang, og dermed viskes også mye av særpreget ut. Trompetene er der, men de skingrer ikke. Ørkenen kan ses, men ikke føles. Ikke dermed sagt at dette er noen dårlig plate, men det er ikke den jeg har ventet i fire år på. Er du fornøyd med Calexico som leverandør av myk americana, fungerer dette likevel bra. Calexico er fortsatt gjenkjennelige, selv om tyngdepunktet er endret. De trenger noen slike avstikkere for ikke å bli forutsigelige.

Beste spor: "Spiltter", "Para", "Hush", "The vanshing mind".