Det er laget mange fine oppbruddsplater, og det er laget mange fine pianoplater. Det er også laget fine pianoplater om oppbrudd, og dette er en av dem.
I 2008 forlot unge Tobias Jesso sitt hjemlige Vancouver for å søke lykken i Los Angeles. Bandet han spilte bass i, The Sessions, hadde blitt hyrt inn for å backe en popsanger der; Melissa Cavetti.
Jobben kokte etter hvert bort, men han ble værende i byen i fire år. I løpet av den tiden rakk han å få hjertet knust og å skrive om det.
Da moren ble diagnostisert med kreft, vendte han i all hast tilbake til Vancouver. I farten fikk han ikke med seg instrumentene sine, men søsteren hadde flyttet hjemmefra og etterlatt et piano.
Han lærte seg å bruke det og skrev flere sanger. "Just a dream" ble den første han gjorde et alvorlig forsøk på å synge selv, og dermed nærmer vi oss dette albumet.
Neste skritt ble å spille inn demoer og maile dem til Chet "JR" White, tidligere i bandet Girls. Det resulterte i en invitasjon til innspillinger i San Francisco. Etter mer studioarbeid i Los Angeles og Nashville, var albumet omsider klart.
Pianister som Randy Newman og Billy Joel er navn som dukker opp når Tobias Jesso skal plasseres, men han er ingen kopi – selv om Newman ikke er så langt unna. Han kan minne like mye om Paul McCartney eller John Lennon på en pianokrakk.
Noe av det som gjør ham fascinerende, er kontrasten mellom den sommerlige California-lyden og de fortvilede tekstene. Dermed dukker sammenlikninger med Harry Nilsson og Todd Rundgren også opp.
Albumet åpner med forsiktige "Can't stop thinking about you" og klagende "How could you babe". Dermed er det ingen tvil om tema, særlig ikke når vi deretter får "Without you":
I can hardly breathe without you
There is no future I want to see
without you
"Can we still be friends" høres ut til å gå i samme lei, men handler i dette tilfellet om vennskap. Sangen er et av albumets høydepunkt, ikke minst på grunn av den fyldige innpakningen med strykere. Selv om pianoet står sentralt på platen, er det nok av andre instrumenter underveis som skaper variasjon. For eksempel de sakte trommene i "Bad words".
Den selvbiografiske delen understrekes med sanger som "Hollywood" og "Leaving LA", ingen av dem med spesielt optimistisk innhold.
Jungeltelegrafen har gått seg varm i forkant av debuten, og Taylor Swift og Adele har allerede rukket å erklære seg som fans. Utgis mandag.
Beste spor: "How could you babe", "Can we still be friends", "Just a dream".