Pål Jackman er en musiker med stor spennvidde, og hans Wunderkammer har dreid seg om en miks av sigøynermusikk, jødisk klezmer, jazz og balkanrock.
Debuten "Wunderkammer" kom i 1999, fulgt av "Today I cannot hear music" tre år senere. De tittel-beslektede låtene "Ottman surf", "Jiddischflamenko surf" og "Sigøynersurf" kan kanskje ikke kalles nøkkelkutt, men de forteller hvor landet ligger på album nummer tre.
Ingen stor endring, med andre ord. Det må i tilfelle være en dose arabisk krydder. Samtidig har du sanger her som sprenger sjangergrensene, som "Lenger opp enn ner". Underveis strekker den seg i retning av klassiske "Whiter shade av pale" og er platens store høydepunkt. "Skål i brennevin" har på sin side en åpningsstrofe som minner om nesten like klassiske "Nights in white satin".
Jackman har en evne til å smelte ulike deler sammen i sanger som står støtt på egne bein, uten at du behøver å like en spesiell sjanger. Samtidig er dette en uhyre sterk plate rent instrumentalt, takket være folk som Gjertrud Økland, Johan Egdetveit, John Lilja, Per Zanussi og Børge Fjordheim.
Beste spor: "Tårer i ein stein", "Lenger opp enn ner", "Gi meg noe sterkt å drikka verden med".