Susanne Sundfør har alltid levert bra ting, men ikke alt har vært like tilgjengelig. Nå er hun i det popvennlige hjørnet, med ti sanger om kjærlighet.
Ikke nødvendigvis av det godlynte slaget, for hun mener at kjærlighet og hat henger tettere sammen enn man er komfortabel med.
Det personlige innholdet har gjort at hun velger å produsere det meste av sitt femte album selv, men på fine "Silencer" har hun med seg Lars Horntvedt.
På ti minutter lange, mektige og svært så sårbare "Memorial" har hun med Anthony Gonzalez, mens Jonathan Bates er der på drivende "Accelerate". De beste kuttene er produsert sammen med andre, uten at hun gjør noen dårlig jobb alene mens hun spenner fra det elektronisk energiske til det sakralt vakre.
Mye av det hun gjør, er i en egen klasse.
Beste spor: "Accelerate", "Silencer", "Memorial", "Trust me".