Også i 2015 kan Lars Vaular lene seg godt tilbake i godstolen og se tilbake på et år der han dominerte norsk hip hop. 666-trilogien blir stående som et unikt prosjekt, proppfullt av selvtillit og selvrefleksjon.Han rapper, han danser, han kommer med ordspill som ingen andre kan matche. Han gjør sin ting, og det er en fryd å lytte til. Det startet tidlig i februar med «666 alt», et av mine favorittalbum av i år. Det låt hardt og mørkt, og singelen «DD EG gjør» er en av årets beste låter. På den poppete oppfølgeren «666 gir» i mai hørte og så vi en ny side av Vaular, ikke minst i årets beste musikkvideo «Det ordnar seg for pappa».
De to første platene står i kledelig kontrast til hverandre. Der disse hadde et mer tydelig konsept og lydbilde, er album nummer tre et rent overskuddsprosjekt. Vaular senker skuldrene og lar ordene flyte. Spørsmålene han stiller, er tidvis store og eksistensielle, om døden, om rusen, om politikken, men humoren er aldri langt unna. Det låter som han koser seg på jobb, med produsent Thomas Eriksens latter rungende fra kontrollrommet.
«666 mening» er herlig uanstrengt – og noe ujevn. Med bare seks spor til rådighet faller «For ung til å dø» og «Røyner på» litt for lett gjennom. Jeg spør underveis i lyttingen om min samboers mening. Han tilhører menigheten som har fulgt Vaulars karriere siden han var en del av rapkollektivet Freakshow tidlig på totusentallet, sammen med blant andre John Olav Nilsen. Han mener i motsetning til meg at «666 mening» er den beste av årets tre plater. Begrunnelsen? Fordi det er rap. Hallelujah!
Beste spor: «Dessverre», «Deja vu».