Hurricane #1 rakk to plater før britpopen ebbet ut i takt med 90-tallet. Oxford-bandet ble dannet av Andy Bell i 1996, samme år som gamlebandet Ride gikk i oppløsning.Hurricane #1 varte bare i tre år, før Bell gikk til Guy Dad og kjapt videre til Oasis. Vokalist Alex Lowe forsøkte en solokarriere og ga ut siste plate som Gun Club Cemetery. Den kom på 359 Music, drevet av Alan McGee. Han er samme fyr som hadde plateselskapet Creation på 90-tallet, der Hurricane #1 hørte hjemme.
McGee tok så initiativet til å sette Hurricane #1 sammen igjen, men bare med Lowe fra det gamle. De brasilianske brødrene Carlo og Lucas Mariani tar seg av gitar og bass, med Chris Campbell på trommer. Sangene ble skrevet mens Lowe fikk behandling for kreft, uten at vi merker noe til det. I tilfelle må det være at han skriver mer muntre sanger, for å komme seg ut av stemningen han er i.
Åpningskuttet "Best is yet to come" viser hva bandet står for i dag. Tittelen er av det oppløftende slaget. Musikken starter som solskinnsmettet americana med overgang til britpop i refrenget. To velkjente stilarter, uten at det er så mange som har forsøkt å blande disse. Briticana? Ameripop? De trekker tråden videre i "Crash", men noen ny sjanger blir det neppe.
De er bedre når de rendyrker låtene, som den Slade-influerte 70-tallspopen i "Think of the sunshine" og Teenage Fanclub-aktige "Round in circles". Ikke akkurat uventet går de også i Oasis næringen, som på "Where to begin". Plateomslaget er lagd av Lowe selv, som parallelt med musikken har hatt en vellykket karriere som maler.
Beste spor: "Think of the sunshine", "Round in circles".