Vellykket normalisering

Lett å huske er det i hvert fall. Artisten fra Nordland spiller også i Schtimm, mens Æ er soloprosjektet hans – hjulpet fram av backingbandet Dem. Album nummer fire preges av Ramskjells stemme og et forsiktig akkompagnement, der hver tone virker gjennomtenkt. Det hele er svært så melodiøst, selv om sangene virker å være styrt av tekstene og et ønske om å dykke ned i popens estetiske del. Han lykkes med å balansere de følsomme visene opp mot mer løsslupne låter, og dermed trer begge deler tydelig fram. På åpningskuttet "Gode gamle galskapen" stemmer det meste, men han avslører også et overraskende godt grep om de mer streite, kjappere kuttene.

Beste spor: "Gode gamle galskapen", "Tas", "La de gamle drømman dø".