Smalhans i kjøkkenet

Det er ikke mer enn ni måneder siden forrige plate fra Randaberg-gutten Hans-Peter Lindstrøm. "Six cups of rebel" var en givende ferd med Vangelis og Philip Glass som referanser. Med strålende "Where you go I go too" (2008) og "Real life is no cool" (2010) nådde Lindstrøm et bredt publikum, men er nå tilbake i en snever elektronika-nisje. Danseelementet finnes fortsatt, og de repeterende rytmene broderes ut på en måte som har gitt Lindstrøm et navn i verdenstoppen.

Jeg savner likevel reisene han pleier å ta lytteren med på. Albumet fremstår nærmest som variasjoner over et tema, med navn fra norsk mat. Med bare seks spor og korte kutt til Lindstrøm å være, er platen helst et mellomspill – men jeg elsker James Bond-dryppet på "Lammelår".

Beste spor: "Vafler".