Livet er slett ikke lett

Et anstrengt smil er det beste du kan få fra Depeche Mode.
Depeche Mode er framme ved album nummer 13, og de har for lengst funnet sin formel. Synthene danner ryggraden, nesten trampolineaktige i all sin sprettenhet. Motpolen er Dave Gahans stemmebruk, der alt virker å stamme fra en begravelse.
En mørk verden

Musikken kan være så lys den vil, Gahan synger likevel knuget av verdens tyngde. Det spiller ingen rolle om sangene heter "Angel" og "Heaven".

Trioen åpner ballet med "Welcome to my world":

If you stay a while

I'll penetrate your soul

I'll bleed into your eyes

You'll want to lose control

Så velkommen til Depeche Modes verden. Etter mer enn 30 år der, vet du hva som venter deg. Det er en styrke at oppskriften har holdt alle disse årene, men det er ikke noe som overrasker ved en ny plate. Om den er god eller dårlig, står og faller på sangene Martin Gore leverer. Gahan vil alltid synge dem på samme måte, og kompet er gitt.

Fine detaljer

Ikke dermed sagt at de ikke klarer å nyansere musikken. Blant det som fungerer best denne gang, er "Slow". En saktegående sang som lever opp til navnet sitt. Bluesgitaren skaper en flott nattstemning, og noe som likner et Stones-refreng setter prikken over i-en.

På plussiden finner vi også "My little universe", der synthen brukes sparsomt, men effektivt. Her overlates det ikke noe til tilfeldighetene, og Gahans stemme kommer til sin rett. Det er ikke den mest typiske Depeche Mode-sangen, men en låt som viser hvor lite som skal til før oppskriften deres fungerer.

Dømt til å tape

Lysglimtene er ikke så mange i Depeche Modes verden. Setninger som " you were broken from the start " ("Broken") og " the child inside you died " er det mange av ("The child inside").

Mye handler om hjelpeløshet, som i "Alone":

I couldn't save your soul

I couldn't even take you home

I couldn't fill that hole

alone

Kjærligheten finnes

Det finnes i rettferdighetens navn mer oppløftende tekster også, som kjærlighetssangen "Angel". Gahan synger den likevel som om depresjonen fortsatt knuger ham.

"Soothe my soul" handler også om forholdet mellom to mennesker, men preges mer av begjær enn kjærlighet – slett ikke ulik stemningen i Jace Everetts "Bad things".

Depeche Mode forlater oss med "Goodbye", et farvel til elendigheten til fordel for kjærligheten. Gahans synger den som om det skulle vært motsatt.

Beste spor: "Angel", "My little universe", "Slow", "Soft touch/raw nerve".