Scotts soniske terrorangrep

Scott Walkers "Duchess" fra 1969 er en sang jeg spilt et tresifret, om ikke firesifret, antall ganger. Scott Walker anno 2012 vil jeg aldri spille igjen etter de nødvendige gjennomlyttingene til denne anmeldelsen. Likevel er det en fascinerende plate, i tråd med det fullstendige hamskiftet Scott Walker startet på 70-tallet og fullførte på 90-tallet – fra en av popens mest innsmigrende sangere til sonisk terrorist. På ti minutter lange "Corps de blah" angriper han deg på alle mulige vis – inkludert prompelyder – etter først å ha gitt deg en smak av den uendelig melodiøse stemmen han besitter.

Men det er ikke sikkert du kommer så langt; åpningskuttet "See you don't bump his head" er et seriøst forsøk på å gi deg hodepine. For 69-åringen finnes det trolig ingen vei tilbake. Eksentrisk er bare fornavnet.

Beste spor: "Phrasing".