For fire år siden gikk medlemmer av ulike band sammen for å lage en juleplate. Den Oslo-baserte gjengen kalte platen enkelt og greit for "Christmas".Siden har de turnert med julemusikk hver desember. Det har ført til en ny juleplate, like enkelt og greit kalt "Christmas II". Foretrekker du vinyl, gis den ut som et dobbeltalbum sammen med vinylutgaven av den første – vel verd å ha.
Sunturns består av Sjur Lyseid (The Little Hands of Asphalt og Monzano), Ola Innset (Making Marks og The Little Hands of Asphalt), Eivind Almhjell (The Little Hands of Asphalt og Monzano), Jørgen Nordby (Making Marks, Moddi og Like Spinning) og Einar Stray (Einar Stray Orchestra og Moddi).
De styrer unna julete innpakning, men tekstene kretser rundt høytiden. De åpner med "Sunni", om jenta som synger julesanger. Og synger man om jul, åpner det for nye mulighet til rim:
She said she was fine
eating her clementine
Når jula får indie-innpakning, er den ofte av det melankolske slaget. Sunturns er ikke noe unntak, selv om de spenner forholdsvis vidt. Dette er pop, men pop plassert innenfor det som de siste årene har etablert en ny form for julemusikk.
Selv når Sunturns synger om juleklokker i "Christmas bells, wedding bells", styrer de unna klokkeklangen. Ringlebjeller er ellers nær standard i eldre julepop.
"Would you" er om mulig enda mindre julepreget, med skurrende gitarvegg og rastløs tromming. Det tar også en god stund før jula nevnes opp i teksten, et godt stykke over halvveis inne i de fire minuttene. Her spiller jula bare en liten birolle, i det som er en fin låt om kjærlighet og håp. Ingen julemelankoli her, altså.
"The storm" er en flott, bølgende sang, med strykere, hamrende piano og irsk følelse. Og en porsjon jul.
To norske tekster har fått plass denne gangen, og "Byen er tom" og "Takk for alt" fungerer begge bra. I førstenevnte settes stemningen med ordene
Under ei gatelykt i en sølepytt
lever lyset av seg selv
Jordaksens helling heter the axial tilt på engelsk. I sangen med dette navnet handler det om sola som snur og lysere tider i vente. Dermed er vi også framme ved bandnavnet Sunturns.
"Aleksander" bruker i likhet med "Would you" en viss tid før man kommer fram til jula. Er man ekstra kritisk, går det an å beskylde Sunturns for å hive inn et par "Christmas" og en "december" i sanger for å forsvare plassen på en juleplate. Men gjør det så mye? Og skal man ikke være litt storsinnet i jula?
"To say the least" handler i hvert fall om jul, men jeg skal gå med på at strikken strekkes langt på "Mount Kenya".
Forrige gang supplerte de sine egne sanger med Lows «Just like Christmas» og Swearing At Motorists' «Summer for Christmas». Denne gang avslutter de albumet med Ramones' gode, gamle "Merry Christmas (I don't want to fight tonight)", i en følsom pianoversjon temmelig langt unna den opprinnelige pønkutgaven.
Beste spor: "Sunni", "The storm", "Byen er tom", "The axial tilt".