Duvchi er et forholdsvis ubeskrevet blad i Norge. Noen har kanskje hørt den lyse stemmen hans akkompagnere svenske Lorentz, blant annet på «Molnen (Ni kan inte nå mig)» fra 2013.Jeg gleder meg over gjenhøret med stemmen til Duvchi og et lydbilde som ikke ligger langt fra nevnte Lorentz. «With the world» er moderne minimalistisk pop kombinert med milde hip hop-rytmer og snev av tidlig totusentalls r'n'b á la TLC og Aaliyah. Og så stemmen hans da. Androgyn, autotunet og luftig sniker den seg inn i øregangene.
Som en samling enkeltlåter er «With the world» strålende. Perlene triller ut på løpende bånd: hiten «Turtelduvs» fra 2011, de tilbakelente balladene «Sleep» og «When the winter», den Enya-aktige «Whole life tour», mystiske «What's up», fengende «Unfamiliar love», fantastiske «Elysian» –og den smått malplasserte indiepoplåten «Let me know my love». Sistnevnte kunne blitt en massiv hit dersom Duvchi hadde gitt den til en annen og mer kommersiell artist.
Helheten er pen; vakker til og med. Men etter hvert sitter jeg igjen med den samme følelsen som jeg får når jeg blar meg gjennom interiørsider på Pinterest –lyse, moderne interiører med gjennomtenkte kontraster, lekre detaljer, smakfullt, velorganisert –og litt tomt. Duvchi er inderlig og emosjonell, men jeg blir ikke berørt. Det er altfor pent. Han lykkes i å skape sitt eget univers, han fanger tidsånden og er utvilsomt en dyktig låtmaker og produsent.
Jeg gleder meg til å følge ham framover, som artist og som bidragsyter til andre svenske popsuksesser.
Beste spor: «Turtleduvs», «Elysian», «What's up».