Siden sangene handler om barn, er det lett å kalle dette en barneplate. Det er det også, men det er mer enn det. Det er en plate om en mor og hennes barn.
Om hvordan moren tror barnet ser på forholdet mellom dem. Ikke dermed sagt at sangene ikke vil appellere til barn, for Anne Furubotn har evnen til å formidle tingene enkelt. I tillegg er flere av dem spenstige nok til å fange inn en ung tilhører, som singelkuttet "Tivoli". Noen sanger, som "Sole meg", kan tilhøre både moren og barnet: Eg e så gla i deg/derfor blir eg sint/du e alt for meg/men eg gir deg onde glimt .
Det samme gjelder "Troll". Andre har et mer opplagt ståsted. "Soppstuing" handler om hva barnet vil gjøre når det blir stort, som å kunne si til moren at det var litt ubeleilig . Anne Furubotn bor i Stavanger og opptrådte en stund med søstrene sine. Hun har vært innom pønk, men nå er det morsrollen som gjelder.
Barnesitater flettes inn i tekstene, noe som er med på å skape en troverdig ramme. Hun debuterte med "Bestemme selv" for to år siden, og også oppfølgeren er spilt inn i London med Øyvind Aamli (Tom Jones og Kylie Minouge) som produsent. Han tar seg av synth og perkusjon, mens trommis Leo Sutherland (Collide) er med på flere kutt.
Fiolinist Liz Chi Yen Liew har spilt med navn som Moby, Gnarls Barkley og Goldfrapp, og hos Anne Furubotn gir hun "Bestefar" en myk innpakning. Chris Webster (Tom Jones, Ronan Keating) tar seg av trombonen på fire kutt. Det er solide folk Furubotn har med seg, og hun vet å utnytte dette. Ikke minst der kuttene får ekstra kjøtt på beina, som når "Slo meg" og "Toms" kommer i innspurten. Utgis mandag.
Beste spor: "Tivoli", "På tå", "Singel", "Slo meg", "Toms".