Dave Gahans stemme har satt sitt stempel på Depeche Mode i 35 år, og den er slett ikke blitt dårligere gjennom alle disse årene. Heller tvert imot.En som er glad i sterke stemmer, er Rich Machin. Sammen med Ian Glover har han stått bak Soulsavers siden 2000, en duo som har syslet med produksjon, remikser og saktegående elektronika basert på rock og gospel. På platene har de flittig benyttet seg av tøffe gjestevokalister, ikke minst Mark Lanegan.
På forrige album, "The light and the dead see" (2012), var det Dave Gahans tur. Han skrev også tekstene. Nå er han tilbake og har denne gang havnet øverst på plakaten som "Dave Gahan & Soulsavers". Han åpner i et stadion-vennlig og gospel-bekledd landskap med "Shine". For så vidt ikke så fjernt fra Spiritualized, et band Soulsavers har vært svake for.
"You owe me" lyder som om Chris Isaak skulle lagd musikk til en David Lynch-film om livet i en menighet, noe som ikke er en dårlig idé. "Tempted" smaker mer av et mellomspill, før Gahan slipper dramatikeren løs i "All of this and nothing".
Sammen med Soulsavers kan han la varmen slippe gjennom, noe som ville være naturstridig i Martin Gores sanger for Depeche Mode. Det forhindrer ikke at han besøker de mørke krokene, som i Nick Cave-aktige "Don't cry". Men selv denne har en tekst som lover at det venter noe bedre i andre enden.
På lavmælte "Lately" dukker crooneren opp. "One thing" er blant de mer anonyme kuttene, mens det finnes en mørk Cohen-skjønnhet i "The last time".
"My sun" handler om at sola skinner bak de mørke skyene. En fin avslutning.
Beste spor: "Shine", "You owe me", "All of this and nothing", "Lately".