Chvrches (bandnavnet uttales med en u istedenfor v-en) har trolig tatt tranen sin til frokost hver dag siden debutalbumet i 2013. Det låter relativt likt, men trioen flekser større muskler. Bassen er tung, melodiene grandiose og følelsene store.
Mellom kaskader av synth og konfetti klarer vokalist Lauren Mayberry å formidle hjerte-smerte med både styrke og sårbarhet. Melodiene er mollstemte nok til at det ikke blir banalt. Britene har tradisjoner for å levere elektronisk dansepop med sjel –tenk New Order, Pet Shop Boys og Depeche Mode. Og apropos Depeche Mode: På «Clearest blue» har Chvrches skamløst lånt synthstrofen fra superhiten «Just can't get enough». Resultatet bygger seg opp til en eksplosjon av de sjeldne og en popperle som fortjener radiotid og dansegulvrotasjon.
«Keep you on my side» går Robyn i næringen. Her er det bare å heve armene i været mens strobelysene pulserer i klubbmørket. På sitt beste er «Every open eye» glitrende, monumentalt og dansbart. De roligere låtene på albumets andre halvdel er noe mer forglemmelige, selv om de fungerer som pusterom etter all euforien. Det måtte et par gjennomlyttinger til før jeg oppdaget kvaliteten også ved disse.Bandmedlem Martin Doherty minner oss om at bandet ikke bare består av frontkvinnen og gjør en hederlig jobb som vokalist på «High enough to carry you over». Lauren Mayberry er for øvrig ikke bare en sterk popvokalist, hun har også slått knallhardt ned på kvinnediskriminering i musikkindustrien. Sånt er nok til å gjøre en feminist som meg enda mer positivt innstilt til bandet.
Beste spor: «Clearest blue», «Keep you on my side».