Liam Hayes spiller frisk folkpop som kunne strømmet ut av en Sølvsuper 10 i 1971. Han er derimot av langt nyere dato, en Chicago-artist som ga ut sitt første album i 1998. Den gang under navnet Plush, mens femte album bærer hans eget navn.
Han åpner med en kort intro som viser at snippen er løs og skuldrene lave, før nesten like korte "One way out" trekker veksler på britisk 60-tallsrock.
Tempoet senkes på "Nothing wrong", og han passer tominuttersmerket. En bra låt, selv om han tøyser det litt til på slutten.
Det Hayes mangler, er viljen til å ta musikken på alvor. Han dyrker en stilart som er lett å like, men gjør det på en armlengdes avstand. Det gir noen meningsløse mellomspill og en lang slurpeavslutning.
Beste spor: "Nothing wrong", "Fokus", "Long day".