Det er 48 år siden han ga ut sin første plate, da med Buffalo Springfield. Karrieren har siden hatt sine opp— og nedturer. 70-tallet var stort sett strålende, 80-årene langt mer forvirret. Han kom sterkere tilbake på 90-tallet, mens det ble mer både-og etter 2000.
Platene så langt på 2010-tallene har fulgt dette mønsteret, med "A letter home" som siste bidrag i april. Albumet med coverlåter ble innspilt i en trang opptaksboks fra 1947. Lyden var elendig, og fansen vaklet.Han trengte en klassisk Young-plate nå. Det er nettopp hva han leverer.
Med en liten vri: En deluxe-versjon der de ti sangene er spilt inn to ganger. Først alene med gitar, piano og munnspill. Så med storband, kor og symfoniorkester på 92 personer. Dermed kan du velge selv. Det er vel verd investeringen.
Han åpner med "Plastic flowers", det såreste han har skrevet siden "The needle and the damage done". I juli ble han separert fra Pegi, kona gjennom 36 år. Leser du selvbiografien hans, skjønner du hva hun har betydd for ham.
Her er han minst like selvutleverende. Han forsøkte å gi plastikkblomster til Moder Naturs datter. Det gikk som det måtte gå.
I was doing well
and I thought she liked my style
I had no business thinking like that
But it lasted quite a while
"Who's gonna stand up?" er miljøkrigeren Neil Young. Hvem skal si at nok er nok? Hvem skal stå fram og redde verden? Det starter med deg og meg, er svaret han gir.
Bilkjøring er paradoksalt nok en av hans andre hjertesaker. "I want to drive my car", synger han. I rettferdighetens navn skal det sies at han har brukt mye tid og penger på å utvikle en hybridbil kalt Lincvolt.
Sangen handler også mer om trangen til å komme seg vekk enn om gleden ved å kjøre bil.
"Glimmer" bruker også bilkjøring som en metafor, om å kjøre ensom med gjenskinnet av en man savner ved siden av seg. En sang om tapt kjærlighet og veien videre.
"Like you used to do" er troen alle forsmådde klynger seg til; en dag vil du trenge meg.
"I'm glad I found you" er også om kjærlighet, enten den som har vært eller en ny. I Youngs tilfelle, visstnok skuespilleren Daryl Hannah.
"When I watch you sleeping" er mer av det samme. "Tumbleweed" og "Say hello to Chicago" har vi hoppet over, men de er av det forglemmelige slaget.
Til gjengjeld er avslutningen "All those dreams" et øyeblikksbilde som oppsummerer følelsene.
Beste spor: "Storytone", "Glimmer", "I'm glad I found you", "When I watch you sleeping".