Omtrent samtidig med denne konserten ble cd-en med de tre versjonene gitt ut. Den er på alle måter fremragende. 1B1-ensemblet består av 70 musikere fra Stavanger, Bergen og Kristiansand. Det var den idérike Jan Bjøranger, professor i fiolin ved UiS, som fikk stiftet orkesteret i 2008, og år for år har det bare blitt bedre og bedre. Og de viser en spilleglede som smitter over på tilhørerne.
Her i Holberg-suiten spiller de lett, aksentuert, rytmisk og i noen satser til dels hurtigere enn vanlig. Men mest bemerkelsesverdig er hvordan de greier, uten å overdrive, å overføre erfaringer fra oppførelse av tidligmusikk. Det passer jo til stilen i de fleste suite-satsene som har navn fra barokken og jo er fra Holbergs tid. Dette er en av de beste fremførelsene av orkesterversjonen jeg til dags dato har hørt!
Dette siste må også sies om Christian Ihle Hadlands fremførelse av klaverversjonen. Grieg skrev denne før orkesterversjonen. Hadlands spill er også lett, med tydelige forskjeller på suitesatsene, ikke bare i tempo, men også i karakter og frasering. Og med rik nyansering av rytme og klang.
I den tredje versjon tar jazzmusikeren Erlend Skomsvoll orkesteret med på improvisasjoner. Det er det ikke alle ensembler som greier, men 1B1 er fleksible nok til både å spinne videre på Skomsvolls klanger fra klaveret og å komme med orkestrale tilsvar til Skomsvolls smakfulle improvisasjoner. Fra tid til annen kommer det også frem en slags fjerne klanger, som liksom legger avstand fra oss til barokken.
Betegnelsene på de fem satsene er med humor blitt endret på. Den eneste som ikke falt i min smak, er Airsm, ikke fordi det er en forvanskning av Air, men fordi det i denne vakre, ekspressive satsen bryter inn en talestemme med en ganske banal tekst.