På en konsert i Madison Square Garden i 2008 dukket en ung Spencer Tweedy opp bak trommesettet i farens band Wilco. Seks år senere danner far og sønn duoen Tweedy og debuterer med et 20 spor langt album.
Spencer er ikke mer enn 18 år gammel, men han startet altså tidlig. Han vært medlem av Chicago-bandet The Blisters siden han var sju.Jeff Tweedy så for seg et soloalbum, der han gjorde alt selv. Samtidig brukte han Spencer som studiomusiker da han produserte gospelsouldronningen Mavis Staples i fjor.
Sønnen deltok så på demoer til farens soloprosjekt og ble dratt inn i prosessen. En duo så dagens lys.
Hovedtyngden dras likevel av Jeff, som har skrevet sangene, synger og spiller gitar, bass og keyboard. Koringen tas hånd om av Jess Wolfe og Holly Laessig fra Brooklyn-bandet Lucius. Scott McCaughey (R.E.M., Minus Five, Baseball Project) supplerer tangentspillet.
Dermed unngår de at det minner om The White Stripes, noe duoer med trommer og gitar har en tendens til å gjøre.
Albumet åpner litt uryddig, og tvilen sniker seg inn. Er dette bare sanger som Jeff Tweedy har skrotet i Wilco-sammenheng? Den halvannet minutt lange åpningen "Please don't let me be misunderstood" framstår som nettopp det, og "High as hello" virker halvferdig. Samtidig er det en låt som vokser.
"World away" hviler på trommespillet, mens drøyt seks minutter lange "Diamond light pt. 1" utforsker grensene.
Det smaker søtere av "Wait for love", og fulgt av popfriske "Low key" begynner det å likne noe.
"Pigeons" er gitarklimpring før leggetid, mens "Slow love" er et teppe av lyd. Stillferdige og vakre "Nobody dies anymore" er inspirert av Jeff Tweedys storebror Gregs død i fjor.Singlen"I'll sing it" innleder et solid midtparti og følges av "Flowering", "Desert bell" og "Summer noon". Den siste er brukt i filmen "Boyhood".
Den siste tredjedelen av de 71 minuttene har også sine gylne øyeblikk.
I det store og hele er dette et lavmælt album, trolig preget av at Jeffs kone Sue – og Spencers mor – fikk påvist lymfekreft mens sangene ble formet i studio. Platetittelen er avledet av kjælenavnet hennes.
Beste spor: "Wait for love", "Low key", "Nobody dies anymore", "I'll sing it", "Desert bell", "Summer noon", "Where my love".