Det skal nemlig godt gjøres å ikke kjenne seg igjen i et og annet i dette overflødighetshornet av en sommerserie. I hvert fall om man har hytte, hyttenaboer, foreldre eller svigerforeldre.
Når vi vender tilbake til det tilsynelatende alltid solfylte ferieparadiset på Østlandet, har Per Ivar (Trond Fausa Aurvåg) og Eva (Janne Formoe) endelig overtatt hytta fra sistnevntes foreldre. Men når det igjen viser seg hvor mange tommeltotter Per Ivar klarer å framskaffe i alle tenkelige sammenhenger, avbryter svigers Frankrike-turen for å hjelpe, til de nye hytteeiernes store fortvilelse.
På nabotomten sliter Terje (Eivind Sander) med å være både grei og konsekvent samtidig når alle mulige slags hyttenaboer og andre folk ønsker å benytte seg av tomten hans. Det oppstår også en del kostelige misforståelser når han leier inn en greker for å pusse opp sjøboden.
Mens første sesong hadde et relativt betent konfliktnivå i innledningen, har manusforfatterne her brukt mer tid til å boltre seg i en slags pinlighetskavalkade som sparker i alle retninger. Styrken er at alle de involverte har forsonende trekk midt oppi alle sine feil og mangler. Det er nesten litt for lett å se litt av seg selv i både folk og situasjoner.
Fausa Aurvåg har et sjeldent talent for å spille impulsiv kløne, og det blir noen ganger så pinlig at man får et akutt behov for å gjemme seg under sofaen. Pia Tjelta er strålende som den litt livsfjerne Anki, og svigerfar (John Nyutstumo) er en personifisering av den gammeldagse, nøysomme hyttekulturen som frontkolliderer med nyere generasjoners hang til mer komfortable løsninger og (Gud forby) tv på hytta.