Vi møter først tenåringen Camille, en enegget tvilling som var om bord på en buss som kjørte utfor et stup. Når Camille kommer hjem, er det gått tre år, søsteren, som ikke var med på bussturen, har vokst mye, og begge blir like forskrekket over å se hverandre, naturlig nok.
Ikke lenge etter dukker en ung mann opp, bare for å oppdage at det bor noen andre i leiligheten hans, og at kvinnen han skulle gifte seg med forbereder bryllup med en helt annen mann. Det viser seg etter hvert at han har vært død i ti år.
En kvinne blir knivstukket av en nærmest høflig og unnskyldende mann. Det samme har imidlertid skjedd noen år tidligere, og dermed brer det seg en mistanke om at en seriemorder som har herjet i området tidligere har vendt tilbake.
En liten gutt som ikke snakker dukker opp hjemme hos en ung kvinne, og ingen vet hvor han kommer fra.
Samtidig begynner vannstanden ved demningen å synke, uten at det finnes noen rasjonell forklaring på det heller.
I stedet for å gå løs på mysteriet som har ledet fram til disse temmelig uvanlige hendelsene, er det de mellommenneskelige forholdene som utforskes. Menneskene i landsbyen prøver i varierende grad å ta det hele med fatning og omgås på en sivilisert måte. Denne nærmest jordnære, lite hysteriske tilnærmingen er dypt fascinerende, og bidrar til å etablere en nifs, mørk stemning som til tider kan minne litt om den amerikanske kultserien "Twin Peaks".
Historiene flettes i hverandre på en tilsynelatende tilfeldig måte, men etter hvert viser det seg at det finnes mange forbindelseslinjer mellom de involverte.
Denne serien vant en Emmy-pris i kategorien for internasjonale dramaserier i fjor. Det er lett å forstå hvorfor.
Anmeldelsen er basert på de to første episodene.