Tullball-versjonen av Norge rundt

Dette fjernsynsprogrammet har tilsynelatende oppstått fordi noen festlige typer i hovedstaden finner glede i å se en felles kompis dumme seg ut på ulike måter. Heldigvis er kompisen, også kjent som Truls Svendsen, sympatisk, tv-erfaren og morsom nok til at det tidvis blir god underholdning av det.

Første episode innledes med en slags vennlig konfrontasjon. Terje A Bergli, Raymond Brendeløkken, Thomas Numme og Harald Rønneberg kommer hjem til Truls og framfører en rekke vennskapelige fornærmelser, før de avslører at gaven deres til hans nær forestående 40-årsdag, er en tur med Hurtigruten. Det er imidlertid en hake: For å forhindre at jubilanten bare sitter på dekk og drikker øl (og for at det i det hele tatt skulle bli tv-underholdning av det), har kompisene laget et omfattende program for Truls. Målet er at han skal utfordres til å gjøre en rekke ting han ikke er så flink til og at han skal få noen gode opplevelser han kanskje ikke ville oppsøkt på egenhånd. De mener nemlig at Truls er inne i en slags omvendt 40-årskrise, hvor han i stedet for å prøve ut nye ting, bare suller rundt hjemme eller på den samme kaféen.

Programmet kompisene har satt sammen viser seg å starte allerede før avgang, med et litt slemt pek som innebærer en overlevelsesdrakt og etter hvert også et lite sikkerhetskurs. Ikke overvettes spennende, akkurat, men vi er jo knapt i gang. I samme episode får Truls besøke Kinn bryggeri, smake på en god del av produktene deres, men uten at det ender i noe utagerende fylleslag. Derimot ser han ut til å finne tonen med menneskene han treffer på puben, og slik fortsetter det bare når han reiser videre. Han er ganske enkelt en likandes kar som har lett for å komme i kontakt med folk, og serien blir dermed vel så mye et slags Norge rundt med Truls Svendsen som programleder som det blir en historie om Truls som gjør ting han ikke kan. Og det er antakelig like greit.

Av de festlige høydepunktene kan man nevne scenene hvor Truls på et døgns varsel skal øve inn hovedrollen som Olav den Hellige i Herøyspelet, selv om jeg stusser litt over om man egentlig har klart å holde dette hemmelig for ham.

Det er også småmorsomt når Truls skal lære å surfe, men vi ler kanskje vel så mye av de halvbillige "tjukk mann i trangt kostyme"-poengene som av kløningen hans på brettet.

Programmets styrke er at det tør å bruke tid på flotte naturbilder og folkene Truls møter på sin vei. Skulle det bare handlet om ham, er det tvilsomt om det hadde holdt til åtte episoder.