Lovende krim med overnaturlige innslag

Småbarnsfar og politietterforsker Viggo Lust (Kyrre Haugen Sydness) opplever alle foreldres mareritt da den fem år gamle datteren forsvinner sporløst fra sykkelvognen mens han er en rask tur inne i kiosken for å kjøpe is. Slik starter «Det tredje øyet», men i neste øyeblikk har vi reist fire og et halvt år fram i tid. Datteren er fortsatt borte, ekteskapet er over, og Viggo er blitt en alvorlig nervebunt som er manisk opptatt av å finne datteren. Det går på bekostning av nattesøvn og etter hvert også arbeidslivet, ettersom han fortsetter sin egen etterforskning av datterens forsvinning, stikk i strid med ledelsens tydelige pålegg.

Grepet med å dra inn Viggos tragedie i nåtidens handling, blir først tydelig når han plutselig blir sanndrømt. Dette skjer etter at han motvillig har gått med på å erklære datteren død. Plutselig begynner han å se for seg datteren i drømme på ulike steder, for i neste øyeblikk å bli vekket av en telefon om at det er funnet et lik på akkurat de samme stedene. Gjenstander og bilder han ser i drømmene, blir nøkler til å løse drapssakene. Samtidig tror Viggo at datteren på denne måten prøver å gi ham hint om hvor hun ble av.

Dette overnaturlige elementet bidrar til å flytte serien ut av det tradisjonelle, realistiske krimplottet. Den nedbrutte politimannen med problemer på privaten har vi jo truffet veldig mange ganger etter hvert.

Det kan også se ut til at man har satset på et konsept med avsluttende historier i hver episode, i tillegg til at forsvinningsgåten ligger der som et overordnet tema.

Kyrre Haugen Sydness gjør en glimrende rolle som den plagede, fåmælte etterforskeren. Det er også mange andre sterke navn på rollelisten, men foreløpig spiller de rolig på annenfiolinen, og lar Haugen Sydness være den sentrale og mest interessante figuren.