Tv-politisk luremus

Ordstyrer Cathrine Fossum må roe seg ned, og komiker Dag Sørås må komme mye mer på banen om ikke TV 2s aktualitetsmagasin "Underhuset" bare skal bli nok et debattprogram der politikerne har fullstendig styringen.
Ambisjonene har det ikke vært noe å si på i TV 2s "Underhuset". Siden det nærmer seg valg og valgkamp, skal de skvise klare svar ut av norske politikere. Det sedvanlige tåkepratet skal utfordres på en bitende, humoristisk måte. Komiker Dag Sørås er kjent for sin harselas med politikere på standupscenen, og med ham som fast paneldeltaker forventer vi at narrespeilet holdes opp foran de politiske gjestene. At de virkelig får kjørt seg. Steke i sitt eget valgflesk, liksom. Når enda en komiker skal alternere i panelet, bare må dette bli bra. Eller?
Hadde TV 2 greid å leve opp til ambisjonen, kunne dette blitt vårens hit på norsk tv. Men, dessverre.
Koselig om nachspiel

I første episode er Else Kåss Furuseth den ekstra komikeren, og politikerne som skal få kjørt seg er Frp-leder Siv Jensen og SV-leder Audun Lysbakken. Etter litt lovende, innledende koseprat om nachspiel som politisk øvelse og beslutningsarena og noen gøyale klipp av de to politiske gjestene fra "gamle dager", sporer det halvtime lange showet fullstendig av.

Programleder og ordstyrer Cathrine Fossum er tydelig nervøs, og er mye mer opptatt av å komme videre i programmet enn å la folk snakke ut eller følge opp interessante utsagn. Dag Sørås viker helt akterutseilt. Han sitter som en starstruck pusekatt på sidelinjen og sier nesten ingenting. Den eneste som har noen interessante og morsomme spørsmål og kommentarer er Else Kåss Furuseth. Men hver gang hun får i gang en interessant vinkling, vinker Fossum showet febrilsk videre. Dermed ender vi opp med en helt alminnelig politisk debatt om innvandrere og miljø. De to drevne politikerne styrer snart hele showet. Når Fossum tidvis bryter inn, er det ikke for å konfrontere, men for å gå videre i showet.

Det finnes håp

Muligens er en halvtime for lite for et slikt show fordi det trenger å få gå seg litt varmt før den virkelige moroa begynner?

Programformen har helt klart potensial, og med noen enkle programledergrep kan dette bli mye, mye bedre. Alt håp er ikke ut for det som i første episode bare var en luremus av et politisk-humoristisk aktualitetsshow.