For noen av deltakerne forblir det nok bare en drøm, det er ikke bare-bare å snu alt i livet opp-ned. For andre blir sykkelrittet ikke bare en eventyrlig opplevelse, men også et stort skritt nærmere drømmen: greier du dette, så greier du alt.
Dokumentarserien om de straffedømtes sykkelritt i «Veien tilbake» er den mørke fetteren til Lars Monsens og NRKs «Ingen grenser». For også her handler det om å bevege seg ut i et ukjent terreng langt utenfor komfortsonen, om å forholde seg til en gruppe og om å våge å vise sitt sanne jeg.
Første episoden er, som i dokumentarserier av denne typen flest, viet en presentasjon av opplegget og deltakerne. Her samles gjengen for første gang, blir kjent og starter treningsopplegget. Flere av deltakerne er kjente fjes fra profilerte kriminalsaker: Alf Henrik Christensen fra Nokas-ranet er med. Og laglederen er Torgeir Steensrud fra Finance Credit-saken.
Men at deltakerne ikke er «vanlige» tv-deltakere, blir klart med et smell allerede i første episode. For det viser seg at flere av deltakerne når det kommer til stykket har store problemer med å legge gamle vaner og venner bak seg. Ikke alle stiller til start. Og det er ingen grunn til å tro at dramaet vil avta når deltakerne legger ut på landeveien mot Paris.
Det er både sterkt, gripende og veldig spennende å følge de straffedømte på veien til Paris Om historiene de forteller er sterke, er det i selve hendelsesforløpet de aller sterkeste tv-øyeblikkene kommer. Usentimentalt, troverdig og helt uten forstillelse viser de seg selv på godt og vondt. Ærligere og nærere tv enn dette blir det ikke.